Når du registreres som blodgiver sjekker vi blodtypen din. Den kontrolleres også ved hver givning slik at vi sikrer oss mot forveksling av blodgivere. Blodet blir typet på ABO, Rh og i andre blodsystemer som kan ha relevans i transfusjonssammenheng.

Ved hver blodgivning tas det smittetester for å hindre overføring av alvorlige infeksjoner. Blodbanken fryser også ned en prøve fra hver blodgivning som oppbevares i 2 år. Denne tines om det skulle bli behov for utvidet testing. De rutinemessige testene som tas i blodbankene i Sørlandet sykehus utføres ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi i Kristiansand. Av og til må vi sende prøver til Oslo (Oslo universitetssykehus eller Folkehelseinstituttet) for supplerende undersøkelser.

Ved hver blodgivning testes det for:

• HIV
• Hepatitt B og C

Hos nye blodgivere, og om du ikke har gitt blod på over 6 måneder testes det også for:

• Syfilis

Når plasma skal brukes til plasmabaserte legemidler testes det for:

• Hepatitt A
• Parvovirus

Etter reiser og opphold enkelte steder i verden kan det være aktuelt å teste for:

• HTLV I og II
• Malaria
• Chagas sykdom

HTLV testes hos givere som er født eller oppvokst i land hvor denne infeksjonen forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea, India, Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara.

Noen ganger kan det være aktuelt å teste for malaria hos givere som har vært på reise til områder hvor denne infeksjonen forekommer endemisk, se landlisten for reisekarantener for oversikt over hvilke land dette gjelder.

Noen ganger kan det være aktuelt å teste for Chagas sykdom hos givere som selv er født i, eller har mor født i, Amerika sør for USA. Prøven sendes til Universitetssykehuset i Nord-Norge hvor testen utføres.

Dersom det oppdages noe unormalt i noen av infeksjonstestene, tar vi kontakt. Får du ingen beskjed, kan du gå ut fra at alle tester er negative.

Påvisning av smitte

Dersom du blir smittet av et virus, vil kroppen danne antistoff mot viruset. Det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det kan imidlertid ta 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoff kan påvises. I dette tidsrommet kan du som blodgiver være smittebærer uten at testen påviser smitte. Det er derfor blodbanken gir karantenetid fra blodgivning dersom du har vært i risikosituasjoner for mulig smitte. Derfor er det også svært viktig at du svarer oppriktig på spørsmålene i spørreskjemaet.

Når blodprøven gir falskt positivt eller uspesifikt svar

Testmetodene som benyttes til infeksjonstesting er meget sensitive. Metodene kan sammenliknes med en fininnstilt alarm der alarmen kan gå av uten at det er noe galt, som falsk alarm. Testene vi tar kan dermed noen ganger slå positivt ut, uten at det er noe galt. Dersom du får beskjed om å komme for å ta nye tester, er det ingen grunn til panikk. Dersom du ikke har vært i risikosituasjon for smitte, er det svært lite sannsynlig at prøven faktisk er ekte positiv. Rutineundersøkelsene for virusantistoff er så sensitive at de noen ganger gir feilaktige utslag selv om det ikke er antistoff tilstede. Alle blodprøver som gir positivt utslag blir undersøkt videre med andre tester (såkalte "bekreftelsestester"). Disse undersøkelsene utføres i Oslo, og det vil ofte ta flere uker før vi får endelig resultat. Noen ganger må vi kalle blodgivere inn for kontrolltester. I de fleste tilfeller viser de nye testene at det ikke er noen virussmitte. Dersom kontrolltestene er negative, kan du fortsette som blodgiver.

Om prøven fortsetter å gi utslag, kan det være nødvendig å avregistrere deg som blodgiver. Infeksjonstestene er i stadig utvikling og nye metoder tas fortløpende i bruk. Vi oppfordrer derfor blodgivere som har fått falskt positive utslag i infeksjonstester om å ta ny kontakt med blodbanken etter 1-3 år for retesting. Om testene da ikke gir noe utslag, kan avregistreringen oppheves.

Positivt resultat

En svært sjelden gang (ca. 5 ganger pr år i Norge) viser det seg at infeksjonstesten er ekte positiv, altså at virusantistoff er til stede, og at det dreier seg om virussmitte. I disse tilfellene vil blodbanken ta kontakt med giveren og sørge for henvisning til videre oppfølging og ev. behandling. Giveren blir avregistrert i blodbanken.